Nettverkseksternaliteter og Metcalfes lov

I dette innlegget reflekterer jeg over hvorfor større nettverk er mer attraktive for brukerne enn mindre nettverk. Når et produkts verdi for en bruker avhenger av hvor mange andre brukere det er, sier økonomene at produktet har nettverkseffekter eller nettverkseksternaliteter. Terminologien for denne effekten, nettverkseksternaliteter, innholder vanligvis to aspekter, som kan også bidra til bedre forståelse av nettverksøkonomien. For det første vil jeg fokusere på ordet nettverk, og for det andre vil jeg fokusere på ordet eksternaliteter. 

Nettverk

Når vi snakker om informasjonsteknologier bruker vi gjerne betegnelsen virtuelle nettverk. Et virtuelt nettverk har mye til felles med virkelige nettverk som for eksempel et transportnettverk (jernbanenettverk). Internett er et eksempel på et slikt nett, der maskiner er bundet sammen på en slik måte at de kan sende og motta data fra alle maskinene i nettverket. De ulike ”tjenestene” på internett er også nettverk. Lenkene gjør det mulig å overføre oppmerksomhet fra et nettsted til et annet.

Eksternaliteter

Eksternaliteter oppstår når en markedsaktør påvirker andre uten å få noen form for kompensasjon. Hvis vi ser på tilfeller med tilbakemeldinger, kan ekternalitetene komme i to former; Negative og positive. Det klassiske eksemplet på negative tilbakemeldinger er forurensning. ”Utslipp fra min fabrikk påvirker ditt drikkevann”. Eksternaliteter oppstår vanligvis som positive. ”Hvis jeg blir med i ditt nettverk blir det større og bedre noe du tjener på”. Positive nettverksekternaliter gir opphav til positive tilbakemeldinger. Når jeg kjøper en faksmaskin øker verdien av din faksmaskin fordi du kan sende og  motta fakser til og fra meg. Selv om du enda ikke skulle ha en faksmaskin vil du være mer fristet til å kjøpe en fordi du kan kommunisere med meg.

bilde_1 

Et produkt har en nettverkseksternalitet dersom en økning i antallet kunder som benytter produktet gjør det mer attraktivt både for eksisterende og potensielt nye kunder åbruke produktet. Telefoner er eksempel på et produkt med nettverkseksternaliteter. Desto flere som har en telefon, desto flere kan nås med telefon. Det innebærer at en økning i antallet telefoner vil kunne være selvforsterkende: mer bruk av telefoner gjør i seg selv produktet mer attraktivt, og fører til ytterligere økning i bruken av telefoner.                                                                                                                                                                                                      Metcalfes lov

Nettverkseksternaliteter er det som ligger bak Metcalfes lov, oppkalt etter Bob Metcalfe oppfinneren av Ethernet. Metcalfes lov er opprinnelig om Ethernet, men loven forklarer en rekke nettverkseffekter for  teknologier som Internett, World Wide Web og Microsoft Windows. Metcalfes lov er mer en tommelfinger regel enn en lov, men den oppstår på en relativt naturlig måte. Hvis det er n mennesker i et nettverk, og nettverkets verdi er proposjonal med antall andre brukere, vil nettverkets totale verdi (for alle brukerne) være proposjonal men n*(n−1). Metcalfes lov forteller oss altså at verdien av et kommunikasjonssystem øker proposjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet (n²), eller mere presist med raten n*(n−1) Metcalfes lov beskriver en økonomi hvor verdien stiger dramatisk med utbredelse og innsats, i korntast til tradisjonelle økonomiske modeller om fallende utbytte. Det følger av Metcalfes lov, at jo flere brukere en teknologi som er underlagt denne type lovmessighet har, desto lettere vil den kunne tiltrekke flere brukere. Når for eksempel antall brukere av Wikipedia øker, blir Wikipedia mere interessant for nye brukere. Det viktigste er ikke å utrede nøyaktig hvordan sammenhengen mellom verdi eller nytte og antall medlemmer i nettverket er, men å forstå sammenhengen og selve prinsippet: Det er en positiv sammenheng mellom nytte og antall deltakere i nettverket. 

Kritisk blikk på ovenfornevnte refleksjoner, mekanismer, teorier og utrykk fra den digitale økonomien

Når jeg reflekter videre over nytten av nettverk virker det logisk at å være en del av et større nettverk virker, men hvor ”lovmessig” er egentlig teoriene ovenfor. Mange har diskutert hvilken sammenheng det er mellom nytte eller verdi av en tjeneste og antall brukere, og svaret er vel kanskje avhengig av hvilket perspektiv man betrakter spørsmålet i. Arne Krokan reflekterer i sitt utdrag av arbeidsmanus til ”Det nye hamskiftet” over nytten en norsk mobilabonnent har av at Telenor får flere abonnenter i Thailand. Krokan vrir litt på problemstillingen med Telenor ovenfor, og viser til at en stadig større del av teletjenestene blir overført til internett, i form at IP-telefoni og diverse nettbaserte tjenester. Telenettverkene er altså ikke bare nyttige for taletjenester, men også en rekke andre formål, som for eksempel nettsider med værmelding. Dette viser at en norsk mobilabonnent også kan få nytte at Telenor får flere abonnenter globalt, både i Thailand og andre steder. Har medietjenester som TV og radio en slik effekt. Spiller det for eksempel noen rolle om NRK får flere abonnenter. En umiddelbar refleksjon er at min nytte som TV-titter ikke øker av den grunn, men er det slik? Hvis jeg tenker tilbake på min oppvekst på 1970 tallet er det lett å huske at man kunne dele refleksjoner og meninger om ulike program og problem- stillinger med de fleste andre (alle hadde kun NRK). Nå må vi, for å kunne diskutere Rosenborgs innsats i Mesterligaen, i det minste ha et felles utgangspunkt, TV 3. For folk som er interessert i sære ting (the long tail) er det en stor fordel at nettverkene blir store. I tradisjonell økonomisk litteratur har man påpekt at det ikke er lønnsomt å betjene disse markedene. Eksempler på slike ”long tail” virksomheter er de gamle antikvariatene. I den digitale økonomien kan det også være lønnsom å betjene disse markedene. Den første til å poengtere dette var Chris Anderson i en artikkel i oktober 2004 i Wired Magazine hvor han beskrev foretnings og økonomiske modeller for firma som for firma som for eksempel Amazon.com og Netflix. Når tjenesten flyttes til internett kreves det ikke utstillingslokale, faste åpningstider og en stor kundegruppe i umiddelbar nærhet. Amazon.com kan for eksempel tjene penger på ”smale bøker” som ikke vanlig bokhandlere finner lønnsomt å ha i sin lagerbeholdning.                                                                                                                                                                                 

Hvis du vil vite mer om dette temaet (og forfatteren) kan du gå inn på lenkene nedenfor.                                                                                                                                                                                      Lenker til temaet Nettverkseffekter, Metcalfes lov og ”The long tail”;

http://en.wikipedia.org/wiki/Network_effect                                                                               http://en.wikipedia.org/wiki/Metcalfe%27s_law                                                      http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail                                                                                                               

Lenker til forfatter;

http://forbrukerportalen.no/personer/roger.helde                                            http://forbruker.no/bolig/boligeksperter/helde/           

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: